SPØRRESPALTE OM HUND

admin · Ble Medlem: 21 Mar 2006 Innlegg: 35

Sissel Anderson
Svartskog Hundeskole

Mine kunnskaper og erfaringer med hund strekker seg langt tilbake. Først igjennom en oppvekst med hund, senere gjennom utdanning som hundeinstruktør på mange områder, prøveleder og prøvedommer. I mange år har jeg holdt utallige kurs innenfor bl.a. valpetrening, lydighet, språk, bruks og vanntrening. Samtidig har jeg i mange år arbeidet med atferdsendring hos hund. I ca 20 år har jeg drevet oppdrett av Newfoundlandshund, og gjennom dette er jeg en hyppig gjest i utstillingsringen i og utenfor Norge.

Jeg brenner for at så mange som mulig skal få et positivt og nyttig liv med hund. Det er viktig både for hunden og eieren og hele familien. Ofte er det så lite som skal til for å få det hele til å fungere litt bedre. Med tidlig sosialisering og riktig trening, kunnskap om innlæringsveien hos hund og tilpasset stimulering i hverdagen vil hunden bli mer til nytte og glede.

Her kan du stille spørsmål til meg om hund, og hvis du ønsker å være anonym trenger du ikke skrive ditt navn ☺

Hilsen
Sissel Anderson
Svartskog Hundeskole

AA · Gjest

Spørsmål:
1. Når mener du at det er best å begynne å sosialisere en valp, og hvordan gjør man det på best mulig måte?

2. Om eier av terriervalp på 5 mnd ser aggresjon når ute blant andre hunder, ikke med en gang de møtes, men det kan være under lek at den forandrer adferd, hva bør de gjøre?

3.En fuglehund som ikke har vært redd for skudd før, plutselig er blitt det uten noen kjente erfaringer. Hva kan man gjøre med det?

Hilsen AA

admin · Ble Medlem: 21 Mar 2006 Innlegg: 35

Spm.1 Sosialisering av valper
Sosialisering på mennesker og andre hunder skal allerede være godt i gang hos oppdretter. Det bør man sjekke før man kjøper en valp. Etter at valpen er trygg på deg og sitt nye hjem bør man planlegge videre sosialisering. Tidlig læring er god læring. Men det er svært viktig at de hundene valpen din møter er språksikre. Så det bør du sjekke nøye. Du bør la hilsing på andre hunder foregå med løs hund. Det er alltid vanskelig for en hund å hilse i bånd, spesielt for valper og yngre hunder. Nå som det ikke er båndtvang alle steder er dette lett å få til. La de hilse og gjerne leke litt. Men det bør ikke være over 5-6 minutter for hver hund du møter. Utover dette kan det fort gå over i stress og ikke læring (se neste spm.). Valpen din trenger å sosialiseres på så mange forskjellige hunder som mulig, og ulike alderstrinn. Både tisper og hanner. Det hjelper altså svært lite å leke med nabohunden hver dag. Det kan være en god investering å bytte ut noen turer med et kort besøk på ”hundesletta”. For eksempel Oslo har mange av dem. Etter hvert som den nærmer seg året, vil den allerede ha et stort register å møte andre hunder med. Også de som er språksvake.
Etter hvert vil valpen din klare hilsing også når den er i bånd. Er du flink med dette i det første leveåret til valpen din, er sjansen stor for at du får en super språksikker hund. Da kan du regne med at det alltid går bra i møte med andre hunder. Det er en god følelse å kunne stole på hunden sin.
Husk at den også skal sosialiseres på mennesker. Det er like viktig. Og de samme prinsipper gjelder der. Uten bånd og korte økter. Dette klarer de fleste hundeeiere mye bedre. Bare husk at det er du som er ansvarlig for hva andre gjør med din valp. Så ta styring selv og instruer de du møter. Rolige bevegelser er viktig. Lurt også å investere i en god bok om hunders språk.

Spm.2 Terriervalp som knurrer

Historien din forteller meg at dere sannsynligvis har holdt på alt for lenge og altfor voldsom lek for en liten valp. Da går møtet med andre hunder over i å bli stress og ikke hilsetrening. Valpen din vet ikke andre måter å komme ut av dette på enn å vise det med lyder. Så lenge du også blir på stedet kommer ikke valpen din videre. Så neste gang bør hilsingen og leken foregå som nevnt over i spm.1. Bruk turen heller til å finne en annen å hilse på.
Det skal også sies at knurring er en svært viktig del av valpens språkutvikling og som man for all del ikke skal straffe vekk. Den får nemlig god bruk for dette som voksen. Det betyr som oftest bare at den vil ha litt lenger avstand til andre hunder. Dessuten bruker valper mye knurrelyder i lek. Ingen lyder er mer missforstått hos hund enn knurrelyder. Det er ikke ensbetydende med aggresjon. Også i forhold til dette vil du ha glede å lese en bok om språk.

Spm3. Skuddredd hund.

Det kan være mange årsaker til at den har blitt skuddredd. Det kan skje selv om eier ikke har sett eller merket det. En hund går igjennom ulike utviklingsfaser. Dette merkes spesielt ila de to første leveår. I flere av disse fasene kan vi oppleve at hunden plutselig ser ”spøkelser” ved høylys dag. Det som før var helt greit, kan plutselig være ”livsfarlig”. Dette går oftest greit over. Men det avhenger ofte av at du takler dette riktig. Dvs at du ikke skal skjerme hunden din for det den reagerer på. Men tvert i mot vise den at du ikke er redd. Har trillebåren på gårdsplassen eller en spade i snøen blitt ”livsfarlig” skal du ta med deg hunden bort å ”hilse” på disse tingene. For hver gang den opplever å bli kvitt redselen for noe, vil den bli styrket i sitt mot ift omgivelsene. Miljøtrening er derfor veldig viktig for å styrke hunden din.
Vær også obs på at tisper i løpetid kan endre atferd ift miljøet. Spesielt som unge. Når løpetiden er over, blir plutselig alt normalt og som før igjen.

Nå sier du lite om hvor gammel denne hunden er. Hvis det dreier seg om en ung hund som skal brukes i jakt, er det jo viktig at den nå lærer å tåler skudd. Du bør nok uansett begynne å trene denne hunden med en gang, men uten å oppsøke skytebanen foreløpig.
Den enkleste måten er å starte helt på nytt. Nå kan man få kjøpt en CD med innspilte lyder fra skudd, torden og raketter til å trene hund med. Selv bruker jeg dette på valper fra de er 3 uker. Da blir det aldri noe problem. Valpene blir preget på lydene som det heter.
Du skal følge bruksanvisningen nøye og holde på til hunden er tilvendt lydene med CD`n på full gass. Selvsagt lurt å ta med kassettspilleren ut også etter hvert. Da overfører du tilvenning inne til lyden ute. Når du trener dette er det lurt å gi hunden en forsterker, for eksempel en godbit når du ser at den forholder seg rolig. Da vil den forbinde lyden med noe positivt, nemlig mat. Det hjelper mye på læringen.

Lykke til!
Sissel

Gjest · Skrevet: Ons Feb 22, 2012 11:56 am Tittel:

Spørsmål:
Vi har en hannhund på 1 år som ikke kommer når vi roper på den. Den går for det meste i bånd pga dette. Noen ganger slipper vi den i skogen. Men hvis den møter en annen hund så vil den ikke komme tilbake selv om vi roper hundre ganger. Hvis den kommer seg ut av døren vil den heller ikke høre. Har du noen tips for å bedre dette før vi gir opp?
Hilsen Kjell B.

Svar:
Dette er et problem som veldig mange har med hunden sin. Så dere deler det med nesten de fleste. Det er et stort emne å si noe om. Men jeg skal prøve å korte det ned til det viktigste.

Å trene inn en sikker innkalling krever kunnskap om hvordan en hund lærer. Vi har nok en tendens til å tro at den lærer slik som barn. Det gjør den ikke. Innlæringsveien, den læringsveien en hund må gjennom før vi kan si at noe er lært hos hunder er ganske lang Et viktig prinsipp i Innlæringsveien er, at man ikke må kreve at hunden skal gjøre noe bestemt før den faktisk har lært det. Vi sier det slik at en hund som har lært, den gjør oftest riktig. Gjør den ofte feil, så har den enten ikke lært eller vi bruker kommandoen feil. Og da krever vi alt for mye av den.
Slik du forteller det, tror jeg ikke hunden din vet hva du egentlig mener. Den har nok ikke noe forhold til det du roper. Etter hvert blir det bare en lyd som kommer fra deg og som er helt uten mening for den. Blir du irritert og kanskje litt sint i stemmen i tillegg, forstår den enda mindre og holder seg på avstand.
Siden hunden nå faktisk har lang fartstid på å feile, skal du bytte ut det du sier / roper med et annet ord og starte treningen helt på nytt. Og da må du aldri bruke det gamle ordet mer. Alle i familien må være enige om hvordan man nå skal gjøre og ikke gjøre. Det er viktig å være veldig konsekvent når en oppdrar en hund.

Her følger forslag til hvordan et ord (kommando) innlæres. I profesjonelt hundetreningsmiljø kaller vi dette for: Å SETTE NAVN PÅ RIKTIG ATFERD.
Når dere roper på hunden idet den løper fra dere, tror den etter hvert at dette også heter ”kom”. (hvis det er det ordet du sier).

1. Du kan starte med å ha hunden i bånd og friste den til deg, gjerne med en godbit. Idet den snur og kommer mot deg sier du det nye ordet. For eksempel velger du å bruke / si ”her” idet den kommer . Et annet alternativ kan være ”hit”. Ved at du har hunden i bånd i starten så sikrer du at den ikke får gjort helt feil. Gjenta dette flere ganger om dagen. Øk etter hvert lengden på båndet og belønn med godbit hver gang hunden kommer mot deg frivillig. Pass på nå at du ikke ber den komme. Men fortell den hva det heter når den gjør riktig. Det du nå gjør, er å prege inn det nye ordet på den riktige atferden.
2. Tren inne uten bånd ved å friste den mot deg og si ordet igjen. En av familiemedlemmene holder hunden litt og du gjemmer deg. Når hunden kommer mot deg sier du ordet igjen, ”her”, ”her”, ”her” og belønn. Du gjentar ordet mens hunden er på vei mot deg. Pass på at du ikke legger til noen andre ord. Godbiten må være supergod slik at sjansen for at hunden kommer mot deg neste gang er stor. En hund vil stort sett gjøre det som lønner seg.
3. Flytt treningen utendørs og gjør det samme i bånd. Pass på at det ikke er en masse andre forstyrrelser ute som tar hundens oppmerksomhet. Gi hunden mye ros og belønn hver gang den kommer inn.
4. Når du føler at hunden begynner å reagere på det nye ordet skal du trene med forstyrrelser rundt dere. Men i starten skal det være bare litt forstyrrelser. Altså ikke andre hunder i nærheten. Da er du dømt til å misslykkes. Det er viktig å lykkes hver gang i innlæringen. Med en gang du merker at du ikke får oppmerksomhet, må du gå et skritt tilbake i vanskelighetsgrad.
5. Øk vanskelighetsgraden ved å trene på nye steder, på forskjellige måter og mange ganger om dagen. Tren på hver eneste tur. Pass på nå fremover at du ikke roper på hunden din når den er på full fart av gårde fra deg. Ellers er du fort i gang med å ødelegge det nye ordet også. Det tar lang tid å lære inn dette skikkelig hos en hund som er blitt 1 år enn å starte treningen med en valp. Så du må ta tiden til hjelp. Så smør deg med mye tålmodighet. Og vær nøye med å vise hunden glede når den har kommet inntil deg. Et godt og seriøst kurs med dyktige instruktører vil gjøre dette enklere. Og husk at du aldri bruker det gamle ordet igjen.

Spørsmål: Min hund vil ikke høre etter når jeg sier ”nei”. Hva skal jeg gjøre med det?
Hilsen Camilla

Svar:
Dette er også et problem som mange har. Mye av problemet henger sammen med feil innlæring. Du har sikkert hørt andre eiere som hyler og skriker ”nei” til hunden sin uten å få noen reaksjon. Blir da eier sintere og sintere, får man fort en reaksjon hos hunden hvor den viser mange dempesignaler. Den prøver å dempe eiers aggresjon. Det er fort gjort å misforstå dette dit hen at hunden endelig forsto. En hund som har lært ”nei” blir aldri redd for en eier som sier dette ordet.
Det gjelder å ikke bruke ”nei” før hunden faktisk har lært hva det betyr. Hvis du nå har brukt dette ordet lenge uten ønsket reaksjon, må du bytte det ut med et annet og starte forfra. En forbudskommando er noe vanskeligere å trene inn enn mye annet. Timing er helt avgjørende i innlæringen. Det er også veldig viktig at man faktisk først trener inn et samarbeid med hunden slik at den er helt trygg på deg som fører / leder. En annen forutsetning er å lære hunden hva som faktisk er riktig. Når man for eksempel sier ”nei” så må man altså ha trent inn et alternativ til det som er feil. Hunden må først lære hva som er riktig før du kan påpeke at den gjør feil. Denne treningen må tilpasses hver enkelt hund alt etter hvordan mentalitet den har og hvordan samarbeidet med deg fungerer. Samt ut ifra hva den faktisk kan. Derfor blir det helt feil å gi deg en konkret oppskrift her. Jeg vil sterkt anbefale deg å søke hjelp hos en instruktør som kan dette. Om du sender meg en mail kan jeg hjelpe med å orientere deg i det markede. .

Lykke til!
Sissel

Gjest · Skrevet: Tor Mar 15, 2012 9:04 am Tittel:

Spørsmål 6:

Kan du gi noen råd om hva man kan gjøre med en hund som napper, altså småbiter litt i hud, klær. Det er normal biting, og ikke relatert til aggresjon, men det gjør jo vondt likevel å få små hundetenner i huden.
Noen hunder gjør dette fra de er små, og da er det jo lettere å få interessen til hunden over på noe annet, men kanskje vanskeligere etter at de er i eller over pubertetsalder?

Hilsen
AA

Svar:
Her er du inne på to ting som kan ha noe med hverandre å gjøre. Men ikke nødvendigvis.
Valper som biter i oss, er normalt, men ikke utover valpetiden. Hvis vi oppfører oss som vi skal med en valp, så vil valpebiting opphøre av seg selv. Det andre du nevner, det som nå tydeligvis er blitt et problem har nok andre årsaker. Uten selv å ha observert dette er det vanskelig å si noe sikkert om årsak. Men jeg vil tro at det her dreier seg om enten :

1. Situasjonsbetinget usikkerhet
2. Å få oppmerksomhet
3. En noe stresset og ustimulert hund.
4. Det kan også være en hund som er full av hormoner. Den går fra å være kjønnsløs til å bli hannhund eller tispe. Det kan være en frustrerende periode.

Situasjonsbetinget usikkerhet er en av hovedårsakene til denne type atferd. Det blir fort mange missforståelser mellom mennesker og hunder hvis vi ikke lærer oss å forstå en hunds språk. Spesielt ved å korrigere en hund feil, får vi denne type frustrerende atferd. Kommer dette når du maser og kjefter høylydt er altså løsningen å unngå dette men lære deg hundens språk bedre å kjenne slik at du kommuniserer bedre med den.

En hund finner veldig fort ut hvordan den lettest får ”vekket” oss. Har den nå fått flere erfaringer med at vi ”våkner” når den biter litt i oss, så vil det fort bli en vane for hunden. Løsningen for endret atferd ligger da i å ikke gi oppmerksomhet på dette. Du må kjenne igjen signaler på at dette er i ferd med å skje og resolutt gå vekk slik at hunden ikke får utført nafsingen. Du kan også lage en høy og uventet lyd som avbryter atferden. Få oppmerksomheten over på noe annet ved å kaste noe på gulvet vekk fra deg er en annen løsning. Det gjelder å ikke bli sint og hyle og skrike. Det vil bare forsterke problemet.
Så bør du tenke på at hunden gjør jo dette av en grunn. Du bør finne grunnen til at den vil ”vekke” deg og gjøre noe med det. For eksempel; dersom hunden din holder på å kjede livet av seg pga manglende mentale stimuli, så må du gi hunden din noen mentale oppgaver. Å gå tur er ikke nok. Er årsaken stress, må du finne ut hvorfor den er stresset og endre på det.

En strøm av hormoner gjennom kroppen kan by på en del utfordringer. Det gjelder å holde hodet kaldt og behandle hunden med respekt i denne perioden. Igjen er løsningen å finne på nye mentale utfordringer. Sosial og miljømessig trening vil gi deg en hund som utvikler seg i riktig retning istedenfor å bli frustrert.
Hvis ingenting hjelper bør du søke råd hos en hundeinstruktør som kan dette.

Spørsmål 7:

Hvordan få en voksen hund til å ta imot pent, ikke glefse over fingrene når den får noe godt?

Hilsen
AA

Dette er i grunnen enkelt å få til. Du skal knipe godt over godbiten og holde igjen litt samtidig som du litt bestemt men rolig sier ”ta pent”. La hunden ta litt av gangen ut av hånden din. Ros hunden hver gang den er roligere. Fortsetter den å hive seg over hånda di, skal du trekke til deg hånden og godbiten lynraskt. Og så starter du forfra. Ikke gi ifra deg noe før hunden bruker munnen rolig. All læring går saktere med en voksen hund enn med en valp. Så du må bruke tiden det tar og være veldig konsekvent. Altså gjentar du prosedyren hver eneste gang du gir den noe. Også alle andre i familien må gjøre det på samme måte. Evt. gjester også. Vær veldig konsekvent.

Spørsmål 8:

Kan man lære en voksen hund eller valp til ikke å ta mat ut av hendene på et barn, som for eksempel iskrem.

Hilsen
AA

Dette er det mange som ikke får til. Det skyldes at folk ikke klarer å være konsekvente og følge med på hva egne barn gjør sammen med familiens hund. Du kan ikke trene bare hunden alene. Du må trene både hund og barn. Når man har valp i huset skal man holde den unna når familien spiser, også iskrem. På den måten vil den aldri få tilgang til godene som vi spiser. Den skal heller aldri få noe under måltidet. Hvis man klarer å være 100 % konsekvent, vil det bli uaktuelt for valpen å ta noe når den vokser opp. Men dette forutsetter at også barnet aldri gir fra seg noe til valpen/hunden. En valp/hund skal bare ha godbiter når du trener på noe eller i matskåla si. Å gi den noe bare fordi vi elsker den vil hunden din anse som tåpelig!!!!
Tenk på at hunden din aldri ville delt med deg av godbiter den får tak i. Den spiser ikke opp halvparten og gir deg resten.

En voksen hund som allerede har erfart at det går an å forsyne seg ut av barns hender, den har faktisk lært at det går an å ta maten (isen) fra barn. Og det vil den alltid huske. Den skal altså avlære en allerede innlært atferd. Det kan være en lang vei å gå. Så det letteste er da å holde barn og hund atskilt ved spising. Eller du må være der å passe på helt til isen er spist. Med litt større barn som klarer å sette seg i respekt overfor hunden, er dette lettere. De klarer å passe på maten ( isen) sin selv.
En hund som har lært ”vær så god”, vil aldri ta noe uten den kommandoen. Så et Grunnkurs vil hjelpe deg å takle også dette problemet.

Lykke til!
Sissel